Way overdue. Men bedre sent enn aldri?

Hallaien! Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget, de fleste som har spurt meg spørsmål er vel allerede nå på utveksling eller til og med hjemme igjen. Kall det dårlig samvittighet for unnasluntring, kall det hva du vil, men nå tenkte jeg i alle fall å endelig svare på spørsmålene som jeg lovte jeg skulle svare på. Så får det heller hjelpe den som hjelpes vil.

Da begynner vi på rett og slett!

Hva må man absolutt oppleve når man er i USA?

Nå fikk jo ikke jeg dratt så ekstremt mange plasser da (var for opptatt med å flytte fra familie til familie, hehe).

Men av det jeg har opplevd vil j

eg definitivt anbefale Hawaii, en av de flotteste plassene jeg har vært på! OG!

Hvis dere har mulighet (avhengig av hvilken organisasjon dere reiser med) dra på camp før dere drar til vertsfamilien! Absolutt verdt de ekstra pengene, man møter utrolig mange kjekke mennesker! I tillegg vil jeg anbefale de som eventuelt har muligheten å bli med på en eller annen form for misse konkurranse. Selv om jeg egentlig ikke hadde lyst å være med på den jeg var med på så er jeg glad for at jeg var med. Det er en kilde til mye latter og bekreftelse av stereotyper. "I want world peace, and maps for every American, such as, such as. And... such as." Bla di bla

Verste og beste minne?
Verste minne må vel være de to første familiene jeg bodde hos, hele tiden ege

ntlig. Men en episode som stakk seg spesielt ut var når jeg skulle flytte ut fra den andre familien og det ble ville tilstander med skikkelig slåsskamp over en rifle og knekking av barkrakker over rygger! It's a party in the USA!

Beste minne tilhører vel så og si hele siste halvåret med den siste vertsfamilien min! Flotte mennesker som fikk meg til å føle med veldig komfortabel og hjemme hos dem. Så er det vil ikke til å stikke under en stol at Hawaii var legen-wait for it-dary!

Største "wow dette har aldri falt meg inn øyeblikk"?
Det er vel egentlig nå de fleste forventer et fantastisk øyeblikk som om når jeg stod på toppen av en vulkan på Hawaii eller når jeg gikk av flyet og satte foten på amerikansk jord for første gang. Men faktisk så var det i det øyeblikket jeg innså hvordan hele opplegget med utvekslingsstudenter funker der borte at man faktisk bare blir "kastet i fanget" på en område representant og så har hun/han ansvaret for å plassere deg i området, det blir ikke tatt spesielt mye hensyn til hvilken type familie man faktisk hadde passet sammen med. Familiene velger deg, og som min første familie symboliserte så er det ikke alltid familiene er veldig gode "choosers".

Hvordan er amerikanerne?

Det spørs jo egentlig for hvilket område du er i og hvilken type familie du havner hos. Det er jo akkurat som om jeg skulle svart på "hvordan nordmenn er". Man skal ikke gre alle under en kam. Men jeg kan jo si hva mine erfaringer er i det området jeg var i (som var i sørstatene, by god son). Jeg møtte utrolig mange uvitende og (excuse me my language) dumme amerikanere. Som for eksempel under president valget så var det folk som presterte å si at de skulle ikke stemme på Obama for de ville ikke ha "a damn nigger that'll take my gun away" til president. Way to go å prioritere sier bare jeg. Men mitt generelle inntrykk er at kulturen deres er veldig annerledes enn vår. De virker ikke som om de er mer enn nødvendig interessert i det som for dem er ukjent. De holder seg til det de kjenner. I tillegg er man overhodet ikke regnet som voksen når man er 17/18 år der nede, men har fortsatt strenge regler og innetider som man må forholde seg til, nesten litt som å være tilbake til 14 års alderen for det er det du blir behandlet som. Rykter og rykte spredningen er også ganske ekstrem, det er den vel også i Norge, men forskjellen i USA er at av en eller annen grunn så får foreldre og lærere med seg alt også, og forblir ikke bare "silent bystanders" de er like mye med på sladderen og konfliktene som ungdommene. Noe jeg fikk erfare i den såkalte "prom date" konflikten min, som jeg så totalt var "silent bystander" til, men det var ingen andre. Inkludert lærere.

Må man være med på sport for å komme inn i samfunnet?

Man må ikke, men vil definitivt si at det svarer seg, spesielt på litt større skoler. Lettere å få kontakt med folk da, for da er man i en litt mindre gruppe. I tillegg er det vel en liten fordel å drive med sport i steden for å joine "comic book" klubben, alt etter hvilket bord du vil sitte på i kantina (JA, de har plasser og bord slik de har på filmene, no kidding)

Hvordan bør man opptre i forhold til vertsfamilien?

Litt mer forsiktig i forhold til hva man gjør i Norge kanskje, evaluer situasjonen og hvordan de er og forholder seg til hverandre før du hopper i det. Respekt er også et viktig nøkkelord. "Respect your elders" gjelder uansett hvor dum den eldre er. Det er også veldig greit å sette seg ned med familien og få klart for seg hva som er akseptabelt og hva som er forbudt når det kommer til regler. Og husk, selv om du ser på deg selv på som voksen så kan du banne på at det gjør ikke de, så opptre deretter. Du er ikke kongen på denne haugen, uansett hvor stor haugen din var i Norge. Ellers så syns de fleste det er kjekt å høre om hvordan vi har det i Norge så fortell gjerne om det, gjør deg klar for mange rare spørsmål. "Do you guys ride polarbears to school?" "Do you have bananas in Norway?" "Is it always cold there?"

Er det verst å dra fra Norge eller USA?

USA. Don't get me wrong, var veldig kjipt å dra fra Norge også for all del. Men når du drar fra Norge vet du at det er bare 1 år til du skal tilbake igjen og de fleste som var der når du dro kommer til å være der når du kommer tilbake. Mens når du drar fra USA vet du at det kommer aldri til å bli det samme igjen, uansett om du drar tilbake på besøk så er du bare gjest der, du bor der ikke lenger, og de fleste vennene dine har nok sannsynligvis dratt på college og det er mange mennesker man aldri kommer til å se igjen når man drar hjem igjen til Norge.

Fornøyd med stedet du kom til?

Det området av det stedet jeg var hos de to første familiene var så jævla øde at det var til å dø av. Fair enough, ingen havner midt i New York City, men når man bor på en plass hvor nærmeste nabo bor mange mil fra deg er det litt drøyt. Hos den tredje familien var det ikke så crazy avsidesligende. Tok liksom ikke en halv dag å komme til nærmeste sivilisasjon i alle fall. Så der var jeg mer fornøyd.

Hvilke forventninger hadde du før du dro? Levde året opp til de?

Jeg var veldig forsiktig med å ha for høye forventinger siden det er veldig lett å bli skuffet hvis man har satt seg opp et helt klart bilde av hva man vil og hvordan man tror det vil bli. For uansett hvilken tanker man gjør seg opp på forhånd så blir ikke alle bekreftet eller innfridd. "Jeg vil at familien min skal ha 2 og en halv katt, 1 hund. Et rom til meg med turkise vegger med rosa prikker og en seng på 140 cm bred og 2 meter lang. Skolen skal ha 47,8 etterskole tilbud og 2967 elever" Da sier det seg selv at de forventingene går så til de grader i grus og blir trampet på.

Men for å svare på det andre spm. For å være ærlig. Nei, året levde ikke opp til forventningene, tvert i mot. Men det det har jo også noe å gjøre med at hele det første halvåret rett og slett ble bortkastet på de to første dritt familiene. Men heldigvis var den tredje familien fantastisk så de gjorde på en måte opp for det første halvårets nedtur. Så både og egentlig.

La du på deg under oppholdet?

Ja, det gjorde jeg. Men det er nok ganske normalt, de fleste legger på seg, noen mer enn andre. Slik blir det når maten er dritt og treningstilbudet relativt dritt. Heldigvis så endte jeg ikke opp som et fleskeberg så det gikk bra. Vær litt oppmerksom på hva du stapper i deg så slipper du å være en av de få som kommer hjem 15 kg tyngre.

Slike klikker, hvor man sitter i kantina på forskjellige plasser, og man vet hvor man skal sitte, er det slik eller er det bare på film?

På den første skolen var det ikke helt slik, det var "klikker" hvor man satt i forskjellige grupper men det var ikke spesielle bord og slikt. Men på den andre skolen jeg gikk på overrasket det meg hvor mye det faktisk var som det var på filmer. Der hadde man bord både for "de populære", "the asians", "the geeks", "the art nerds", "wannabe populære" osv. Og der hadde man også faste bord og de bord plasseringene kødda man ikke med for å si det sånn.

Ble det slutt mellom deg og Zak?

Ja, lite keen på å ha en type på andre siden av jordkloden. No thank you.

Vil du i fremtiden ha barn? Hva skal de hete?

Relevant? Hehe. Men ok. De skal hete Olga Petra og Knut Per Pål. Alltid elsket de navnene

Når fikk du vertsfamilie?

Jeg fikk vertsfamilie allerede i februar, så det er et perfekt eksempel på at de som får først ikke nødvendigvis får de beste familiene!

Jeg føler meg ganske umotivert til å dra egentlig. Hadde du det også sånn eller var du helt i hundre hele tiden?

Vel jeg er som regel ganske i hundre, hehe. Men fra spøk til alvor så var jeg slik som deg, når det begynte å nærme seg fikk jeg litt halveis panikk og tenkte "herregud, hva har jeg gjort?" men det gikk over så fort jeg kom på flyet og tenkte på alt jeg skulle oppleve (så feil kan man ta... Haha, neida)

Hadde du to eller en koffert når du dro, og hvor store?

Jeg hadde to, for meg tanke på hvor mange kilo du kan ha så svarer det seg å ha to mindre enn en stor. Jeg gjorde en liten tabbe. Den ene kofferten min var gigantisk og fikk jo bare fylt den halveis opp. Så gå for to medium size kofferter er mitt tips.

Hva bør man styre unna som utvekslingsstudent?

Alkohol og drugs er vel den størte no no'en. Men ellers så er det vel ikke så mye, følg reglene du får beskjed om å følge så går vel det meste greit.

Du var vel på intervju hos den amerikanske ambassaden, hva ble du spurt om?

Er ingen grunn til å være nervøs, høres skumlere ut enn det er. Jeg og en venninne var der sammen, og vi holdt jo på å le oss i hjel av sikkerhetskontrollen du måtte gjennom for å komme inn, men det gikk helt fint. Spørsmålene var veldig dumme. "What is your agenda in the USA?" "Do you have any terroristic intentions?" "Where are you going to live?" Bla bla bla. Easy peasy.

Hvor var du i USA og hvorfor måtte du bytte familier?

Jeg var i Arkansas. Og grunnene til at jeg måtte bytte var mange, men kort fortalt så var den første familien min mer interessert i en hushjelp/slave som de kunne kjefte og smelle på når de følte for det. Den andre familien lot meg vær alene hele desember måned, uten tilgang til telefon, internett og til tider strøm. Feiret julaften alene. Da det var en stor krangel mellom vertsfar og nevøen deres som var dråpen som fikk glasset til å renne over. Knekking av barkrakker over rygger og krangling om våpen og leting etter patroner er ikke akkurat ideelt. Om det er interesse for det så kan jeg skrive et eget innlegg om dette. Med tanke på at jeg ikke lenger "skylder" EF noe, eller at de kan sende meg hjem. Jeg er jo allerede hjemme. Hoho

Hvordan var guttene?

Utseendemessig, styggere enn norske gutter. Det kommer vel ann på øyet som ser, men mine øyne så ikke akkurat spesielt mange hunks. Sorry, truth hurts. Men angående oppførsel så er de veldig mye mer frampå. Ekstremt faktisk. Et tips though, blir du spurt på date og sier ja, er dere da offisielt et par. Brent meg på den gitt.

Har de slike ting som paracet i USA eller må vi ha alt med oss?

Haha, blir du syk kan du forsikre deg om at det blir tatt hånd om. De drar til legen for den minste ting. "Hørte jeg deg hoste? Kom ann, til legen! NÅ!" Tylenol er btw ca paracet.

Hvordan fikk du tak i visa?

Den amerikanske ambassaden, du må bestille time. Organisasjonen du reiser med hjelper deg med alt slik, gir deg beskjed om hvilken type du trenger osv.

Hva var det verste med å komme hjem igjen?

Ingenting egentlig. Var herlig å være tilbake

Hva vil du savne mest med USA?

Mange av folka, chill skole, og selvfølgelig masse av dritt maten de har der borte som vi ikke har her. It's bad for you, but yet so good.

Tenker du på engelsk nå?

Ikke nå, er en god stund siden jeg var der nå. Men med en gang jeg kom hjem så, utrolig nok, gjorde jeg det. Drømte på engelsk og greier, våknet av skrekk. Men det går fort over når du kommer tilbake til Norge og begynner å snakke norsk igjen.

Har du vært på ferie eller dratt til utlandet før? I så fall hvordan er USA sammenlignet med der du har vært?

Har vært en god del plasser ja, men USA er definitivt noe for seg selv. Det er bare ett USA. Kan egentlig ikke sammenlignes med noen plass jeg har vært i alle fall.

Hvordan er flyplassene i US

Gigantiske! Har du dårlig tid mellom flightene dine så er det bare en ting å gjøre: SPRINGE!

Er det noen spesielle tips i forhold til intervjuet med organisasjonen?

Ikke egentlig, de er veldig snille og hjelpsomme så ikke vær nervøs. Bare vær deg selv og ikke stress eller prøv for hardt.

Hvor mye fikk du i stipend?

Man får det samme som borteboer stipend, ca 40 000 og noe. Man får utdelt 20 000 og noe i to omganger, på høsten og etter nyttår.

Tror du man går glipp av noe "viktig/stort" hvis man har kjæreste mens man er i USA?

Nei ikke egentlig. Det er jo egentlig ikke vits å bli innvolvert med amerikanske gutter heller, man skal jo bare være der i 10 måneder.

Er det noe du vil advare andre utvekslingsstudenter mot?

Ja, den "søknaden" du skriver til organisasjonen, er den vertsfamilien ser når de skal "velge" deg så vær ærlig! Jeg var alt for generell og vag på min så det kan nok være noe av grunnen til at jeg havnet hos den familien jeg gjorde i starten. Er du hovedsakelig en by jente, skriv det. Er du redd for hunder, skriv det. Dauer du av gårdsarbeid, skriv det. Ok, kanskje ikke den siste. Men poenget er ikke vær for generell og kan du velge stat, gjør det (AFS tilbyr blandt annet dette). Man skal selvfølgelig ikke vær altfor spesifikk heller som jeg nevnte tidligere, men ikke ha en "alt er greit" holdning fordi du er redd for at ingen skal velge deg. Da skyter du deg selv i foten og ender opp som meg, meg en skyte gal familie. Norske studenter er btw generelt veldig populære og blir ofte valgt fort så no worries.

Fikk du skoleåret ditt i USA godkjent slik at du kunne begynne rett på vg3 i Norge?

Ja, heldigvis var skolen min ganske behjelpelig. Hadde aldri dratt hvis jeg ikke hadde fått det godkjent. Sørg for å snakk ut med skolen på forhånd slik at du er sikker på at det går i boks.

Hva var det som bestemte om du ble junior eller senior på high school?

Det kommer ann på når du er født på året. I motsetning til Norge så går ikke alle som feks. er født i 1991 i samme klasse. Jeg ble senior siden jeg er født så tidlig på året, i mai. Men det skal nevnes at de skolene jeg gikk på var ganske liberale med henhold til utvekslingsstudenter, at vi er ganske smarte og greier. Jeg hadde venninner som var født samme år som meg men i feks. september og var junior'er.

Hvem kontaktet du de gangene du ville bytte familie?

For å si det sånn så er det ingen enkel prosess, det er vel heller måtte, enn ville. Jeg ville jo selvfølgelig, men de flytter deg ikke med mindre det er god grunn til det. Jeg kontaktet område representanten min.

Hvordan var første skoledag?

Da var jeg ganske nervøs, ikke bare er det nye folk, det er ny skole, ny by, nytt land, ny kultur. Men amerikanere er generelt veldig nysgjerrige og spørr og graver. Så det er ikke så vanskelig å komme i kontakt med folk.

Fikk du velge hvilken stat du ville bo i?

Jeg reiste med EF så kunne bare velge område, så jeg valgte sørstatene (tidenes tabbe) siden jeg ville til Florida. Velg en organisasjon som tilbyr statsvalg, det er mitt tips.

Hvor gammel var du da du søkte?

Søkte da jeg gikk i 1. klasse på videregående.

Er amerikanske jenter like tynne som norske? Og er det mer godtatt å være feit i USA?

De er vel generelt litt tyngre enn norske jenter. Godtatt og godtatt, hva som er normalt er jo litt annerledes i USA, noe ekstra flesk er det ingen som ser ned på. Med mindre du er 300 kg så tror jeg du skal klare deg veldig fint,

Hvor mye penger brukte du i måneden? Shoppet du mye på nettet og hvordan er klærne i USA i forhold til norske?

I måneden og måneden, fru Blomm. Jeg var ikke så flink å disponere så det er nok noe å tenke på.

Jeg shoppet ikke

spesielt mye på nettet, siden det er litt vanskelig når visa kortet mange ganger må matche bolig adressen kortet er registrert på. Klærne er vel ganske greie i forhold til norske, de har masse fine klær, det som var rart var måten de kombinerte dem på. Føltes som om de kledde seg mer sånn som vi i Norge gjorde på 90 tallet....

Tok det lang tid før du ble knyttet til vertsfamilien din?

De to første ble jeg vel aldri knyttet til, men hos den 3. familien tok det ikke lange tiden før jeg følte meg veldig hjemme og komfortabel.

En spesiell ting som skjedde som du aldri trodde ville skje?

Å få dra til Hawaii! Og måtte bytte familie selvfølgelig.

Hvilken organisasjon reiste du med?

EF.

Hvor mye kostet lappen og slikt der nede? Og kan du kjøre med det sertifikatet i Norge?

Jeg betalte totalt 125 kr for å ta lappen der borte, men det varierer fra stat til stat. Jeg kunne kjøre med "USA lappen" i 3 mnd. i Norge siden jeg var 18 når jeg kom hjem. Jeg måtte bare "bytte den inn" og så måtte jeg ta oppkjøringen innen 1 år etter jeg kom hjem så fikk jeg lappen og har nå norsk sertifikat.

Er det noe du angrer på at du ikke pakket når du reiste?

Nei, jeg angret vel heller på masse av det jeg faktisk pakket, er mye greiere å heller pakke litt mindre enn hva du tror du trenger for sjangsen er stor for at du kommer til å shoppe en del der borte og da er det mye bedre å legge litt ekstra igjen hjemme, istedenfor at du er nødt til å legge det igjen i USA når du skal hjem igjen pga. mangel på koffert plass.

Hvordan vil du beskrive skolen din og skolesystemet?

De to skolene jeg gikk på var for det første ganske enkle faglig sett, ikke spesielt høy standard, men amerikansk skole er vel generelt enklere enn den norske. Eneste som er, er at de gjør ting litt annerledes enn vi er vant til, vi er gjerne vant til essays og stiler og slikt når vi får lekser, mens de har heller små spm. oppg. og lekse tester og slikt. Alla det vi hadde på ungdomsskolen. Ellers var skolene ganske stilige, litt den stereotypen med kafeteria, gymsalen og slikt.

Hvordan er brødet, melka og diverse andre pålegg?

Brød spiser de egentlig ikke så mye av, men leter man så finner man noe for enhver smak, utvalget er større enn i Norge på tross av at de ikke spiser så mye av det. Motsetningen er jo at om man faktisk vil ha SUNT brød så må man vær litt "kresen". Melk er litt annerledes, brente meg på å kjøpe feil melk mange ganger, sjekk fett prosenten, det er vel egentlig den enkleste måten å sjekke om det er lett eller hel melk slik vi kaller det. Noe som er litt stilig er at de har ferdig sjokolade melk i svære dunker (3 liter) akkurat som vanlig melk. Noen som spurte hvorfor den amerikanske folke sykdommen er fedme? Andre pålegg prøvte jeg ikke så mye av egentlig, var ganske enkelt et ork av og til for det er så utrolig mye rart og "fettete". Men det går greit etterhvert, er bare å prøve og feile. Btw, amerikanere har ikke brød med pålegg, de har pålegg med brød, if you know what I mean...

Beste tipset for å få venner der borte?

Vær åpen, glad og smil. Svar på spørsmålene de spørr. Ikke går rundt og furt eller se ned i bakken. Som sagt så er ikke amerikanere generelt vanskelige å komme i kontakt med. Har noen startet en samtale med den en gang så gå opp å snakk med dem neste gang, det syns de bare er hyggelig. For så vidt så trenger man ikke en gang å ha et grunnlag for å snakke med noen. "Do you know where room ..... is?" funker sikkert også. Å delta i sporter og klubber er også et godt tips.

Hadde du noengang tanken på å avbryte året ditt?

Nei, ikke egentlig. På tross av all motstanden så tenkte jeg alltid at det måtte være noe bedre enn "dette". Og det viste det seg jo å være, heldigvis. What doesn't kill you only makes you stronger.

Er du glad du dokumenterte utvekslingsåret ditt via blogg?

Ja, det er jeg. Selvom det er masse så ikke har kommet med her er det kjekt å ha noe å se tilbake på. Noe jeg vil tipse andre til å gjøre dokumentasjonsvis er å lage en scrapbook. Vi hadde det som "final project" i engelsk så hadde nok ikke gjort det hvis ikke. Men er veldig glad for at jeg har den scrapbooken nå!

Når du skulle reise skulle du ønsket at du hadde "bare litt til"?

Ikke egentlig, for da hadde jeg vært så innstilt på at det var da jeg skulle dra så lenge at jeg hadde forberedt meg på det.

PJUH! Da har jeg jaggu neg svart på spørsmål for den store gullmedaljen. Tidenes innlegg dette. Krampe i fingre og hjerne. Håper dere er fornøyde med svarene. Om det skulle være noe annet så er det vel egentlig bare å spørre, så pass skylder jeg dere vel egentlig etter at jeg var så forferdelig sen med å svare på disse spørsmålene. Enjoy! Og husk! "It's better to regret something you did, than regretting that you never did it at all" det var mottoet mitt. I tillegg til "don't cry because it's over, smile because it happened". Vise ord, snakkes. Nå skal jeg klappe meg selv på skulderen.

How does it feel to be Norwegian again?

Pretty dang good!
Nå er jeg altså da hjemme i Norge igjen, og siden det begynner å nærme seg de sene natte timer, så skal jeg ikke gå mer innpå det enn at jeg ble hentet av mor, søster og bror i Oslo 27. og i dag har huset mitt blitt innvadert og mobilen min tortuert! Haha.
Jeg må innrømme at jeg har savnet de herlige norskene mine her hjemme!
Spørsmål skal jeg svare på så fort som mulig, som det aller sister innlegget i denne bloggen, så hvis det er noe dere lurer på så må dere spørre nå, while you can!

Peace out!

Spørsmål?

Siden året mitt nå nesten er over så sitter jeg jo igjen med en god del erfaringer, og tenkte derfor at hvis det er noen som lurer på noe, så kan dere spørre meg om det her i kommentar feltet.
Jeg husker at jeg hadde en god del spm selv før jeg skulle reise i fjor, så jeg synes bare det er kjekt å hjelpe!
Om dere lurer på random facts som hva, yndligsfargen min er eller hvilken sko str jeg brukte da jeg var 3 år, så er det bare å fyre i vei med det også. Det er ikke alt jeg kan svare på, men jeg skal prøve etter beste evne!
Jeg har også fått en del mailer av folk som lurer på ting, og hvis dere heller foretrekker svar på mail så er det bare å sende meg en mail.

Så da er det bare å spørre hvis det er noe dere lurer på, så skal jeg prøve å svare så kjapt som mulig og etter beste evne!

Peace out!

Kampanje for at Taco Bell ska brenne i helvette! Sakte og pinefullt!

I dag arrangerte familien avskjedsfest for meg. Det skulle være pool (basseng, for de som trenger oversettelse) party Hawaii/Luau tema og alt! Alt var rigga opp, med lanterner og Aloha bånd og tiki her og tiki der. SÅ da bestemte være gudene seg for å slå til. Piss regn dere! Piss regn! Så party'et ble flyttet til innenfor lukkede dører. Vi spiste frukt i alle regnbuens farger, kaker i alle størrelser, iskrem med alle smaker som kan begjæres og enda litt mer. Så såg vi Bedtime Stories og spilte Taboo.Da vi ble lei av det og kreativiteten ble heller laber, så drog vi like greit og "cruisa" i byen. La oss ned midt i Plainviews "meget" trafikkerte gater, klatret på toppen av de nydelige skolebussene og danset med de flotte stolpene på skolebygget. Herlig å bo i en by hvor det skjer så mye at man må klatre på en skolebuss for å få adrenalin kick da dere! Håh! Er ikke det bad-ass så vet ikke jeg!
Så da vi var tomme for teite idèer, så kjørte Eden, Morgan og jeg hjem og avsluttet kvelden med litt god gammeldags nakenbading; sesongens første dukkert i bassenget!

Og til de som lurer på hva overskriften min er godt for: Jeg hater Taco Bell og starter herved offisiell boikott. Tidligere har det bare vært ett mildt hat, og irritasjons moment, men i dag toppet de virkelig lista mi over ting jeg "hate with a passion" altså, hater med lidenskap! Nå ligger de midt mellom nynorsk og Osama bin Laden.
Zak jobber nemlig på Taco Bell, og de har vært så herlige at de har satt ham opp for å jobbe absolutt hele uka. Den siste uka jeg er her. Ikke bare det! Sene skift, også. Skift hvor han må stenge og dermed ikke er ferdig på jobb før ved midnatt! Så da er det ikke snakk om å sees etter jobb heller!
Men i dag hadde han endelig fått fri for å være med på avskjedsfesten min. Så halv sju (det startet klokka seks) så ringer de ham og gir beskjed om at han må jobbe i dag. Så da måtte han stikke. Reaksjonen min var "jeg håper hele plassen brenner ned før du kommer dit. Jeg HATER Taco Bell". Og det gjør jeg virkelig. Så skuffet har jeg ikke vært på lenge, og det er takket være Taco Bell, ene og alene!

Men nok om Taco Bell og bitching, her er noen av de få bildene som ble tatt med mitt kamera på graduation. Ikke spesielt gode riktignok, men men, de får duge til jeg får overført som Mary Ann tok.


Meg og Zak. Se gutten som hadde klippet seg for anledningen da!

Med alt på skakke og diploma i hånda. Den gule tråd greia er for de som graduate'a med honors og den andre gule greia med logo på var for de som var med i Beta Club. Schtilig!

Meg og J.W. Ekte cowboy som driver med rodeo og alt som er. Gotta love the cowboy hat! Haha!


Morgan og meg. Sjekk den classy kjolen Morgan hadde da! Hei goergeous! Jeg passer ikke hatter. Hei frøken pære hode!

Peace out!

I like corny! I'm looking for corny in my life!

Da har jeg nettopp sett ferdig the Holiday, cirka en av de herligste filmene jeg vet om. Første gangen jeg såg den så gråt jeg av glede! Bare sånn i tilfelle dere lurte liksom..! Haha.

Well, grunnen(e) til at jeg ikke har vært så effektiv på blogg fronten de siste dagene er rett og slett at jeg har vært alt for travel med å slappe av og nyte de siste dagene mine her! I tillegg så har internetten vært litt uenig med oss igjen også, så det er vel også en fin unnskyldning jeg kan slenge på bordet.

Men da forbereder jeg dere på et langt innlegg, og begynner med nyhet nr. 1, som er at jeg besto oppkjøringa i dag! Så nå har jeg lappen! Sensoren var usedvanlig skummel, og hadde hun ikke latt meg bestå så er jeg ganske sikker på at jeg hadde begynt å gråte der og da, av ren skremsel og skuffelse. Men da hun fikk høre at jeg skulle tilbake til Norge på tirsdag virket det ikke som om hun brydde seg så altfor masse. Så lenge jeg ikke skadet noen i Arkansas så var det liksom greit, norsker ga hun vel en lang faen i, selv om hun gjerne skulle ha dratt til Norge og sett de flotte skogene og fjellene! Huff. Skummelt skummelt skummelt.



Graduation var jo på mandag, og Mary Ann kjøpte visst en DVD til meg med hele graduationen på av kamera mannen, så det kan jeg legge ut når jeg får den. Bilder kommer også når jeg får overført det til dataen!
Graduation var en stilig erfaring. Det var liksom litt spesielt, med marsjering inn ut og til klasse sang osv. og blomster seremoni. Alt gikk knirkefritt helt til vi kom til slideshow'ene. Da klikket hele greia og projektoren midt i mitt slideshow. Couldn't handle my face I guess....! Haha.
Men nå har jeg i alle fall offisielt "diploma" på at jeg har graduatet fra high school i USA!
De lot til og med oss utvekslingstudenter graduate med "honors", hvor man får ha et gult bånd/tråd rundt nakken, som beviser at du har hatt så og så mange science fag og matte fag osv, og bra nok gjennomsnitts karakter til å graduate med honors. Stilig synes jeg da!

I går drog Sarah, Raphaelle og jeg på kino hvor vi så "Ghosts of Girlfriends Past". Den var ganske bra, og ganske så morsom spør du meg! Morsomt hadde vi det etter filmen også. For vi drog på Walmart etterpå, med en hensikt og en hensikt only; at jeg skulle kjøpe meg iPod touch. Men i løpet av de 15 minuttene vi var der inne så la 3 gutter ann på meg! Hvorav to av dem var folk jeg ikke har aaaaning om hvem er, og en av dem har jeg ikke snakket med på år og dag..! Til slutt satt vi bare igjen med den konklusjonen om at det var "veddemål-la-oss-legge-ann-på-første-norsken-som-setter-fot-inn-døra dag"!
Til alle fremtidige utvekslingsstudent jenter: Guttene er utrolig mye mer frampå her! Noen ganger kan det være et pluss, men noen ganger er det så til de grader negativt med 27 streker under! Men det får jeg heller komme tilbake til i et annet innlegg om evnt. kultur forskjeller..!

I morgen skal vi ha goodbye party for meg, med Hawaii/Luau tema! Så det skal bli både kjekt, og trist. Kjekt fordi det er party men trist fordi det er goodbye!

Men døh!
Peace out!

Let's fly like swimming chickens!

Da har jeg nesten nettopp kommet hjem fra graduation practice, etterfulgt av og lunsj med Josh, Katelyn, Morgan og Ricky.
Graduation practice bestod egentlig bare av å øve på å sette seg, og reise seg på likt. Holde avstanden når vi går til og fra scenen, og slike små ting. Når vi endelig hadde lært dette, og fortsatt øvte på det for hundrede gang ble de ellers stive og perfeksjonerte walk'ene ned midtgangen omgjort til både svømme og flyve bevegelser hvor diverse dyr som f.eks. kyllinger ble innblandet. Av en eller annen grunn fører null frokost, to store kopper kaffe, og ekstrem kjedsomhet til enorm kreativitet og hyperaktivitet. Da vi var ferdige var skaden til J.W. ett hakk verre, Ricky var et par blåmerker rikere og resten av oss var pitte litt mer klare for graduation, som, som sagt er i kveld.

Hvordan jeg skal fikse håret mitt for kvelden er et evig mysterium. Når man skal ha på seg ein firkanta papp plate med strikk i, så er det ikke så enkelt å finne på noe som kommer til å se like bra ut når du tar hatten av hodet, som det gjorde før du puttet den på.
Men uansett hvordan jeg kommer til å se ut på håret så gleder jeg meg litt til vi alle sammen skal kaste hattene i været for å feire at vi endelig har graduate'a. Akkurat slik som på film, og opptil flere ganger har det blitt spesifisert at " hvis du vil beholde hatten din, så skriv navn i den!"

Jeg skal prøve å få noen til å filme seremonien for meg, både slik at dere kan få se, og at jeg har det som et litt mer levende minne enn et bilde senere i livet.
Senior slideshowet mitt kan jeg også legge ut på youtube etter graduation (vil helst ikke legge det ut før, siden det ikke skal vises offisielt til alle før i kveld) hvis det er interesse for det?

Presentasjonen som jeg skulle ha for Mrs. Fine slik jeg nevnte ble det desverre ikke noe av. Jeg var klar med både info om Karpe Diem, Espen Lind, Kurt Nilsen, kongehuset, preke stolen, russefeiring og alt godt norsk som er, men vi fikk rett og slett ikke tid. Tiden løp i fra oss, og når jeg hadde tid så fikk jeg ikke lov av andre lærere, og når jeg hadde lov så var det ikke riktig tidspunkt. Så jepp, de 7. klassingene får heller leve i uvitenhet om hvor utrolig Norge er. Tusen takk for alle tipsene uansett!

Jeg skal forresten få meg en ny blogg til når jeg har kommet hjem til Norge, hvor jeg skal holde vertsfamilien og venner her borte oppdatert om det glade liv i gamlelandet. Så da lurer jeg på, hva skal jeg bruke? Blogg.no, Wordpress, iPublish eller hva? Det eneste det ikke kan være er blogspot, for det kommer man ikke innpå, på skolen her borte, og det er kjipt, så det vil vi ikke ha. Speak up, hva burde jeg velge, og om dere hadde orket, gi meg en mening på hvorfor jeg skal velge den blogg portalen også?

Ønsk meg lykke til med graduation i kveld! Vannfast mascara venter på meg i sminke pungen, men hell og lykke har jeg på følelsen av at denne norske ulykkesfuglen her trenger uansett!

Peace out!

Some of these people you'll never see again

Pjuuuh! Ja, det er puste-lettet-ut lyden min for de som lurte. Og grunnen til at jeg puster lettet ut er at jeg endelig er ferdig med senior slideshowet mitt. For de som ikke vet hva det innebærer, så er et senior slideshow, hvor du har 1 minutt til din disposisjon, og skal plukke ut en sang og bilder fra du er født til i dag, som reflekterer deg som person. Deretter blir alle senior'ene sine slideshows vist på graduation som er i morgen. Bare å velge EN sang, var en utfordring i seg selv, og å korte ned "livet ditt i bilder" til 1 minutt er ikke bare bare det heller.
Men da er jeg endelig ferdig. I alle fall nesten. Mary Ann, Morgan, Seth og jeg skal ta et bilde av oss fire i morgen for å ha det med, så er det finito.

I dag har vi også vært i kirka. Jeg vet verken hvordan, det de kalte dette arrangementet skrives, staves eller uttales. Men det var som en litt annerledes gudstjeneste hvor hovedfokuset var å hedre senior'ene.
Da holdt diverse prester taler (for en gangs skyld ikke prekener), 3 jenter fra klassen sang hver sin sang og en av sponsorene (sponsor = ca kontakt lærer) Mr. Powell tale for oss. Jeg hadde overhodet ikke forventet å bli rørt eller trist på noen som helst måte, men da jeg så Raphaëlle (fransk utvekslingstudent) med tårevåte øyne og verdens største smil om munnen kunne jeg ikke la være å bli både rørt og trist. Foreldrene hennes hadde nemlig kommet den dagen, og overrasket henne. Hun visste ikke at de skulle komme, for det som var planlagt var at de skulle ikke komme før noen dager ETTER graduation. Hun sa at det var 3 timer siden de hadde overrasket henne med ankomsten, og i 3 timer hadde hun ikke klart å gjort annet enn å gråte av glede.
Det er i slike stunder man ikke kan unngå å bli rørt. Rørt, og selvfølgelig litt trist. Trist for at du ikke har dine egne foreldre der, og så gjerne også skulle ha felt en tåre for gledens skyld, i steden for savnens skyld.

Mr. Powell sin tale var også en del av arrangementet som presset litt på tårekanalen. Han snakket om hvor utrolig vi var, og om hvordan vi nå hadde nådd en "mile stone". At vi hadde oppnådd noe stort ved å ha kommet så langt i livet.
Om hvordan vi nå kom til å bli spredd i forskjellige retninger. Og den setningen som traff meg rett i hjertet og stakk litt var "some of these people you'll never gonna again".
Det er nemlig noe jeg har tenkt utrolig masse på. Det er noe som heter "a goodbye isn't painful unless you're never going to say hello again", og når man vet at det er mange av disse menneskene man aldri kommer til å si "hallo" til og se igjen etter at man har sagt hadet så blir det ekstra tungt. Selv om man kanskje ikke har knyttet så sterke bånd med noen av disse personene så har de likevel blitt en del av hverdagen din, man har ledd sammen med dem, man har vært sinte på de samme lærerne sammen med dem og man ikke minst så har man hatt uendelig mange meningsløse, som ikke lenger virker så altfor meningløse, samtaler med dem.
Derfor er det tungt å vite at når man da sier "hadet", er det virkelig "hadet". Det er ikke "snakkes". "Snakkes" er når man skal snakkes igjen, når man skal møtes igjen, sees igjen. Men "hadet" er når man sier takk for alt, og tar farvell. Og farvell er noe jeg virkelig ikke er klar for å ta med mange av disse menneskene ennå.
Så det er med delte følelser jeg ser frem til graduation i morgen. For jeg vet at i det dørene lukkes bak meg etter seremonien, så lukkes dørene til et uforglemmelig halvår. Noen mennesker vil jeg forhåpentligvis ha muligheten til å se igjen, og de dørene kan åpnes igjen, mens andre mennesker vil jeg som sagt aldri se igjen, og de dørene blir låst i det de lukkes, og åpnes aldri igjen. Utrolig trist, men sant.

Nå er det heller ikke mange dagene til jeg skal stå på flyplassen og ta farvell, forhåpentligvis bare si "snakkes", med de menneskene jeg har knyttet de sterkeste båndene med her borte, og jeg håper virkelig at 26 timer på reis er nok til å få stoppe tårene til jeg lander på Gardemoen. For midt oppi alt dette, så vil jeg virkelig ha muligheten til å vise mammaen og søsknene mine, som skal hente meg, hvor mye jeg har savnet dem mens jeg har vært borte på tross av de menneskene jeg har vært nødt til å forlate.

Langt og sentimentalt innlegg. Jærra, I know.

Peace out.

Jeg er totalt idiot i hodet, og jeg tror dere også er det, så jeg sier at jeg fant denne på bilen min!

Sorry for null innlegg i går, men blogging var ikke akkurat topp prioriteringen på lista mi i går kveld. Jeg var nemlig opptatt med graduation practice, football game, påfølgende dans, og å få veska mi stjålet.

Da begynner vi fra begynnelsen av.
Graduation practice. Oppmøte på skolen kl 10.30 for å klaske hendene i maling og lage et avtrykk på et teppe som klassen hadde gjort det samme med i 1. klasse for å deretter øve til seremonien på mandag. Pizza, is og strand håndkler ble det til alle også. Hvordan strandhåndkleet ble mikset inn i sammenhengen med å graduate må du ikke spørre meg, for jeg har null aning. Hun som ga oss det mente vel at det hadde en symbolsk mening. Koslig nok det.

Så var det historiens første Two River Gators (den nye skolen) scrimage (slik at man deler laget i to og så spiller de mot hverandre) football game på ettermiddagen. Zak spilte og Morgan cheer'a så jeg følte det var litt små obligatorisk at jeg var der. Sola skinte og steikte også, så å få litt sol på kroppen gjorde meg ikke så mye forsåvidt. I sola var det sikkert 40 grader i går, minst! Steiche varmt!

Etter kampen var det skoledans. At den skulle bli like lame som strikkeluene oldemor har strikket uten briller, hadde vi egentlig allerede spådd, men Zak og Morgan hadde fått beskjed om at siden de var "Gator seniors" så måtte de i alle fall være der i 5 minutter siden det er de som "satt standarden for den yngre garden".
Etter intet lenger enn 5 minutter var vi ut døra, for da var vi lei av å se på 14 årige jenter som gnidde pupper, lår og gudene vet hvilken andre kroppsdeler på hverandre, og 14 årige gutter som hoppet rundt som om de ikke kunnde bøye knæra og hadde ei bøtte med lopper i buksene.

Så begynte den kjekke delen av kvelden. Zak og jeg hentet Nicole for å kjøre henne til typen hennes, og derfor måtte vi bare ned til bilen til Morgan for hente veska hennes. Så når vi kom ned dit, bestemte jeg meg for at jeg like godt kunne ta med min også, men det var det ingen veske. Jeg ransaket bilen og gikk over det det 1 000 000 ganger i hodet mitt, om jeg i det hele tatt hadde tatt den med hjemmefra og om jeg kanskje hadde tatt den utav bilen, og uansett hvor mye jeg tenkte over det, så kom jeg frem til det samme svaret: Veska var i bilen når vi forlot bilen. Vi ringte Morgan, og hun og Cameron kom ned ditt, og da ble det konstatert at pengene til Morgan som lå på dash bordet også var borte.
Og mens jeg sto på toppen av en bakke og forestilte meg alle scenarioene uten alle tingene i veska mi: visa kort, id, telefon ladere, ekstern harddisk +++ så roper en fyr på toppen av bakken oppforbi "er det noen som vet hvor dansen er?" Jeg peker i retning av gymsalen hvor det blir holdt og får i svar "Hvor?" "I den gamle gymsalen!!!" "Tror dere det er noen lærere der?" "Eeeehm... Ja...?" "For noen forlot denne på bilen min!" roper han og holder opp veska mi.
Alle springer opp mot ham, får veska og spørr masse spm, unntatt meg og Nicole. For noen måtte jo passe på bilene som var der, med alle dører åpne og fulle av ting som vi ikke følte for å bli stjålet også.
Derfra, long story short: Fyren stakk av etter å ha kontaktet lærerene om hva vi skulle gjøre og fikk beskjed om å ringe politiet. Vi fant ham ikke igjen, så da ble politiet ringt. To politi bilder kom og spurte meg spørsmål og slikt og så drog de for å se om de kunne finne ham. Over en time etterpå kom de tilbake med den forbanna idioten baki en av bilene, og han hadde tilstått å ha tatt både penger og veske, og ga tilbake pengene. Heldigvis hadde jeg ikke hatt noe cash i veska mi, så han hadde ikke tatt noe.
Perfekt kveld da dere! Når du er så dum å gjøre sånt så er det tilpass for deg å ryke i fengsel for 12 dollar. For det er nemlig det som kommer til å skje med ham nå.

Dette ble et utrolig rotete innlegg, men gårsdagen var utrolig rotete, så er vanskelig å beskrive det på en bedre måte desverre.

Peace out.

Har du hatt en bra dag?

For det har jeg. "Bursdagen" startet med at min herlige Kaja ringte meg i går kl 17.00 for da var klokka 00.00 i Norge, og visst faen er jeg født i Norge så det er visstnok det som teller. Så klokken 00.00 amerikansk tid så ringer mamma og små søskene mine og synger sang og gratulerer. Senere på dagen ringer min kjære pappa og synger og gratulerer. Så ringer også Elisabeth mens hun er på vin kveld (på en torsdag, når hun har skole dagen etter. Smålig alkis anybody? Haha). I tillegg har jeg fått masse meldinger av koselige folk både her borte og hjemme i Norge, så jeg har følt meg alt annet en glemt, slik jeg hadde fryktet! Tusen takk folkens!

Men som sagt så trengte jeg ikke å være på skolen i dag siden jeg ikke trengte å ta noen av prøvene så Morgan kom å hentet meg ved lunsj tid, så hadde Mary Ann, Morgan, Coach Harrison, Zak, Josh, Nicole, Jesse og jeg et lite selskap med pizza, regnbue cupcakes og smeltet iskake. Av Mary Ann og Morgan og de fikk jeg, en klokke (en utrolig stilig og pen en med peace tegn inni!), en film som heter "Steel Magnolias" som er hysterisk morsom og samtidig hysterisk trist og et pent smykke med ordtak og slikt til. Av Zak fikk jeg et armbånd som var knyttet sammen av hjerter og slikt, det var utrolig unikt og pent! Det beste er at alt jeg har fått er i sølv/blankt metall så det matcher, så da har jeg jewlery for graduation klart! Najs.

I morgen er det graduation practice, så da trenger jeg ikke å være på skolen får 10.30. Hallo søvn! Etter å ha jobbet med scrapbook'en min til langt på morgen kvisten de to siste dagene så har jeg fått i underkant av 7 timers søvn til sammen de to siste nettene. Så når bursdags bildene blir lagt ut og dere lurer på hvorfor jeg ser ut som om jeg er 118 i steden for 18 så er det derfor!
Jeg prøvte også cap og gown'en min i dag, og jeg må virkelig si at jeg ser frem til å gå ned midtgangen i et antrekk som får deg til å legge hodet på skakke og spørr deg selv "hva gjør en flodhest utkledd som Harry Potter her?"
Long story short; jeg ser super deilig ut. Nam!

Men da skal jeg få skjønnhets søvnen min og forhåpentligvis minske de mørke ringene under øynene fra å se ut som om jeg har blitt skam slådd, til å se ut som om jeg bare har gått litt på døra.

Peace out!

14. mai 1991....

...ble jeg født. Og i dag 14. mai 2009 er jeg 18! Yey! Endelig!

Nesten ferdig scrapbook, nesten bursdag, nesten skoleferie, nesten nesten nesten

So close but yet so far, er det ikke det de sier?

Internetten er frisk og det betyr at nå kommer jeg sterkt tilbake! I alle fall halv sterkt. For jeg har en del å gjøre nå for tiden.
Men i dag er himmelen nesten blå, sola skinner og vinden er alt annet en kald. Altså en herlig dag! Bare litt synd at jeg ikke har fått den fulle gleden av den som jeg ville hatt hvilken som helst annen dag. I dag har jeg nemlig vært ekstremt trøtt. Og dette er ikke uten grunn. Jeg var nemlig våken til klokken 5 i dag tidlig for å gjøre ferdig scrapbook'en min (som forresten ikke ble ferdig) og med bare to timer på øyet kan jeg tenke meg at til og med den mest optimistiske optimist har problemer med å smile og ta glede av de små tingene i hverdagen. Spesielt når det er semester tests på gang...! I dag tok jeg test i engelsk, matte og fysikk. Ikke noe så alt for gale, og i morgen skal jeg ikke ta tester, for jeg er "unnskyldt" for alle de testene som skal foregå i morgen.

Ellers så er jeg jo senior, som de fleste sikkert har fått med seg, og det har foregått en del i forbindelse med det i det siste. Som f.eks. senior trip'en vi var på i forrige uke. UTROLIG kjekt! Bildene er fra den turen, og sjekk de svære biceps'a jeg fikk av å gå på skøyter da! Haha!
I dag arrangerte banken lunsj for oss. Pizza og kake (hvor det var bilde av klassen på kaka. Og det som var ennå morsommere var at jeg og J.W. var ikke der da det bildet ble tatt, så de hadde klippet ut hodene våre fra et annet bilde og puttet dem på! "Haha Lene, jeg har hodet ditt på tunga mi!" Sick! Noen som sa perverst? Jepp! Haha)
Så fikk vi også t-skjorter av banken. Min senior timeplan fremover er nokså fullstappet, for slik ser den ut:
I morgen - Mr. Minnie spanderer lunsj på alle elevene
Fredag - Graduation sermoni øvelse
Søndag - Sermoni i kirka med påfølgende middag
Mandag - Øvelse igjen, før den faktiske graduation'en
Og kjenner jeg meg selv rett så er det sikkert noe annet jeg har glemt også!

I morgen er det forresten bursdagen min! Da blir jeg 18 år og er myndig. I USA, hvor grensa for alkohol er 21 år riktignok. Men, JEG BLIR MYNDIG uansett, så det er noe å rope hurra og sette hæla i taket for, for min del. Gleder meg litt!
Min største frykt er egentlig bare at alle i Norge skal glemme at jeg i det hele tatt eksisterer og at jeg ikke får en eneste bursdagshilsen av noen form...!

Men nå må jeg arbeide med scrapbook'en min, med mindre jeg vil ha enda en så og si søvnløs natt..!

Peace out!

Nå har vi vært på the Jones center (korreksjon det heter ikke Johnston center eller hva enn jeg sa at det het i går) og gått på skøyter! Det var utrolig kjekt, selv om det nå er mange som er både et par blåmerker, kuler og kutt rikere enn før vi heiv oss på glattisen og kjørte på.
Jeg følte meg relativt god helt til en 5 åring med fullt hockey utstyr føyk rett forbi meg som om han var født med skøyter på beina. Plutselig var det faktum at jeg hadde klart å holde meg på beina og ikke falle ikke noen big deal..!
Go kart har vi også kjørt, to ganger! Laser tag (laser pistoler og et rom hvor man løper rundt, er på forkjellige lag og skyter hverandre), bull riding, bumper boats, elektrisk hoppe tau og diverse annet har også blitt spilt og nå ga en dame nettopp klassen vår 60 dollar bare fordi vi var snille mot den lille sønnen hennes og ga ham billettene våre når vi skulle dra, for vi kunne jo ikke bruke dem på noe uansett for vi hadde for få til å få premie!
Så nå er vi på kjøpe senteret og kikker. På Victorias Secret for å være mer spesifikk!
Peace out!

Jeg må bare beklage mitt blogg fravær de siste dagene, vi hadde en storm som slo ut internetten vår, så akkurat nå blogger jeg fra mobilen min som er lite sammarbeidsvillig! Stormen var så ille at den til og med slo ut mobil dekningen i selve Plainview sentrum. Så panikken sto høyt i taket da alle kom på skolen og ingen hadde dekning noen som helst plass. Med en lang dag og lite å gjør siden det nærmer seg slutten av skole året for seniors! 5 skoledager til så begynner ferien for min del!:-D
I morgen skal klassen vår på senior trip. Da skal vi til the Johnson center eller noe slikt, hvor vi skal gå på skøyter (på is) og kjøre go kart ++
Kjøreturen tar ca 3 timer så vi reiser i morgen tidlig kl 08.00 (spesifisert meget nøyaktig av Mr. Powell. Er du ikke der i tide så blir du forlatt) og kommer hjem ca kl 10 på kvelden. Så det kommer til å bli en lang dag med forhåpentligvis masse morro. Jeg skal ta bilder, og hvis internetten blir frisk igjen så kan jeg legge ut noen her.
Nå skal jeg dobbelt sjekke at alle dørene er låst før jeg legger. Det er nemlig en fengsels innsatt som har rømt rett nedi gata. De dreiv med veiarbeid der og så rømte han, så nå lusker han rundt i skogen her mens politiet har full utrykkning for å finne ham. Og nei, dette er ikke en av mine overdrivelser, fakta faen. Uheldigvis.
Peace out!

Gorilla føtter og gjørme dusj!

I dag har Morgan hatt på seg Mary Ann sine nye sko på skolen. Skoene som til og med har gitt Crocs konkurranse for tittelen som verdens styggeste sko. Jeg for min del velger bare å kalle dem "gorilla føtter". I løpet av skoledagen har folk også kommet med en del andre interessante navn på disse "skoene", alle er vel ikke like passende og politisk korrekte, men det får nå så være. Noen av dem har vært "neger føtter" og "gummi sokker".
I følge Morgan selv så skal de være utrolig komfortable og visstnok hjelpe deg med balansen siden de sprer tæra dine.
Min respons til det var enkelt og greit bare "nei faen, da går jeg heller på spiker matter og beholder mine dårlige balanse enn å vandre rundt i noe som får deg til å se ut som en adopert apè baby hvor Tarzan og Mowgli kunne vært søsknene dine!"
Skal det være et par gorilla føtter frue?
Takk (for faen i helvette) men nei takk.

Nå har jeg nettopp kommet hjem forresten. Med jeans fulle av gjørme på venstre siden.
Historien bak dette fenomenet er at jeg var hos Zak og så skulle han kjøre meg hjem. Akkurat i det jeg skulle til å ta det siste skrittet inn i truck'en så sklei jeg og trådde midt i en haug med gjørme utenfor betongen. Så siden mine tidligere pene (penere, om ikke annet) Converse var dekket i gjørme så gikk jeg bort på gresset for å tørke av gjørma slik at hele innsiden av truck'en ikke skulle bli like bad som utsiden etter en lang og ganske regnfull dag. Da jeg var ferdig hadde Zak allerede kjørt rundt og opp til gresset slik at jeg ikke var nødt til å gå bort til gjørma igjen. Jeg går rundt trucken for å gå inn på passasjer siden. Rundt truck'en. Bak den. Og der var akkurat feilen som kostet meg det å være ren!
Zak ga gass i det han trodde at jeg allerede var ute av veien og dekker meg i gjørme. "Ææææ SHIIIT!" kommer det fra meg, og i det jeg åpner døra med et morskt blikk og sier "look. At. This. Shit." får jeg i svar "HAHAHAHA, I didn't know you were there! I'm sorry! HAHAHA!"
Altså dette var utrolig morsomt da. Jaaaada. Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke lo litt selv også, for situasjonen var jo ganske komisk, men likevel; den som ler sist ler best! Noen tips til en uskyldig liten hevn? Moahahaha ^^

Peace out!

Hey I'm Lene Ringsinger

I løpet av de siste 15 minuttene har jeg både skreket av redsel, grått av sorg og ledd av glede. Nei, jeg har ikke blitt bipolar. Skrikingen skyldes regnet, lynet og tordenet ute som buldrer og braker så fælt at det truer med å rive ned hele huset og litt til. Hva enn værgudene der oppe krangler om så ser det ut til at de er utrolig uenige om det, for hverken regn, lyn eller torden minsker. Kanskje de diskuterer politikk eller hva de skal ha til middag i morgen? Ikke vet jeg, alt jeg vet er at jeg er piss redd.
Gråtingen skyldes en utrolig trist film vi nettopp så, hvor en personen som minst fortjente å dø, døde (er det ikke alltid sånn?) og bare for å være på den sikre siden så var det i tillegg en sann historie. Manuset er skrevet av broren til hun som døde. Når slikt er innvolvert så blir tårene minst 3 dobblet og alt blir 1000 ganger tristerer fordi du vet at det er sant.
Latteren skyldes at det nettopp løp en mus gjennom huset og da ble det selvfølgelig en del skriking med i bildet igjen. Jeg bidro på den fronten, det skal jeg ikke nekte for. Seth og Ronald springer rundt med balltre og sko og skal drepe musa, og Morgan står oppå sofaen og skriker som en blanding av en forvokst mus og en stukken gris. Alt redsel vi andre hadde for den lille skapningen som til slutt endte opp som død ble fort glemt, med showet Morgan holdt hver gang musa så mye som nærmet seg i hennes retning. Snakk om lungekapasitet og «vokabular» for syke lyder. Klapp på skulderen for å ha trimmet lattermusklene mine (og alle andre i huset sine) for i kveld og resten av uka!

Ellers så har jeg vært på Academic Awards i dag. I forrige uke var det de som driver med sport som skulle hedres, og i dag var det de som er flinke på skolen som skulle bli satt fokus på.
Og i følge amerikanere så bør jeg hete alt annet enn RINGSTRAND til etternavn. Jeg har fått navnet mitt, omskrevet, omstokket og omskjært for den sags skyld på alle mulige måter, men denne gangen har de virkelig enten vært utrolige dumme, eller utrolig kreative. For awarden min for physics day var skrevet ut til: Lene Ringsinger. Noen som kjenner henne? For det gjør ikke jeg.
Øy! Lene Ringsinger, jeg har en award som er din her i USA! Kom å henta den 'a!
I tillegg hadde de klart å prestere å glemme å skrive navnet mitt på plakaten som jeg og Morgan lagte til physics day. Så der var det to awarder for de kategoriene vi vant i, som jeg ikke fikk award for. Beta Club awarden min er visstnok på Fourche, så den fikk jeg heller ikke.
Og etter alt dette så ble jeg rett og slett så lei at jeg bare gikk og satt meg i bilen og ventet i over en time, så jeg fikk ikke mottat de 3 andre awardene for gode karakterer i forskjellige fag som jeg visstnok hadde fått. 7 awarder skulle jeg altså da hatt i hånda, men i steden for så har jeg 1 hvor ikke navnet mitt er stavet riktig. Klapp i hendene og gjør hode-skulder-og-kne i glede!
Men jeg skal nå innrømme at det skal jeg klare å leve med. Nå er det ikke slik at jeg skal verken har bruk for dem (slik de har her, for college søknader osv.) eller har planer om å ramme dem inn. Men rett skal da være rett så jeg har lett for å irritere meg over slikt. Men det vet jo alle som kjenner meg.


Peace out.